Torsdag og en ny dag. Men den begynte tidligere enn en vanlig torsdag for meg. Jeg skulle på sykehuset og få infusjon mot den alvorlige benskjørheten min, som er et resultat av anoreksien. Jeg stod opp halvt i svime og kledde på meg og dro avsted med pasientreiser (drosje) og to personal. Det som ventet… Fortsett å lese Helene du må våkne
Kategori: tilleggsvansker
Taco på TV
En helg er gått, og det er hverdag igjen. Det har vært taco-fredag for mange TV-tittere, men ikke for meg. Jeg har ikke slike vaner og tradisjoner. Jeg har ikke helgekos. Og jeg skammer meg litt når jeg prøver å forklare hvordan jeg lever. For ingen kan forstå, hvordan man blir så rigid. Samtidig er… Fortsett å lese Taco på TV
Rykninger i ansiktet
Noen ganger, kommer vonde minner tilbake til meg. Her om dagen, kom jeg på perioden da jeg hadde rykninger i fjeset mitt, rett over munnen. Personalet på sykehuset jeg var innlagt på, kommenterte det hele tiden og jeg følte det bare ble verre. Dette var ukontrollerte bevegelser vi ikke vet hvor kom fra. Om det… Fortsett å lese Rykninger i ansiktet
Ankerfestet
Når jeg har det vanskelig, er det viktig å kjenne tilhørighet. De siste dagene har jeg følt meg veldig ensom. Som om jeg ikke når opp på nivå med personalet som jobber med meg, og heller ikke er likeverdig vennene mine. Det er vonde følelser. Jeg føler jeg svømmer på dypt vann (men jeg svømmer… Fortsett å lese Ankerfestet
Møtevirksomhet
I går var det møte her jeg bor, med dps, sykehus, personal i bolig og foreldrene mine. Jeg er ikke så glad i slike møter. Jeg liker ikke være i fokus. Men enda verre er det å føle at man er problemet og å ikke vite hva de andre sier. Å ikke ha kontrollen. Over… Fortsett å lese Møtevirksomhet
Identitet med mening
Jeg har i mange år vært pasienten. Det er godt å være noe annet også. Og å virkelig føle at man er noe annet. Jeg har ikke noe imot å være pasient OGSÅ, men jeg vil få være meg. Mennesket Helene. Som skriver og fotograferer og er glad i familien sin. Som ler med magen… Fortsett å lese Identitet med mening
Selvportrett med særpreg
Lene Marie Fossen var ikke bare en anorektiker, selv om hun var alvorlig syk av sykdommen. Hun var Lene Marie. Sterk. Kunstner. Fotograf. Med all sin kraft. Margareth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin har laget en nydelig film - et portrett - av henne som kunstner og et portrett av en sykdom, før hun… Fortsett å lese Selvportrett med særpreg
Det er alltid håp
Jeg har gått i bokhylla og lest en bok jeg leste for omtrent tolv år siden, pluss minus. Det er I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng (Cappelen Damm 2005). Jeg merket noe ved meg selv da jeg leste boken omigjen. Første gang ble jeg nok litt sjokkert av å lese om… Fortsett å lese Det er alltid håp
Mandagsrushet
Det er hverdag. Julen er definitivt over. Det er liv på legekontoret. Det er meg og mange andre pasienter. Det blir min tur, etterhvert. Og jeg takker for at jeg har en lege som bryr seg. Selv om jeg kunne ønske det ikke var sånn at jeg trengte det. Jeg kjører drosje, betaler egenandeler, sitter… Fortsett å lese Mandagsrushet
Den verste måneden?
Jeg liker januar med blanke ark, men den har en ulempe for oss som trenger mye helsehjelp. For i januar har ikke frikortet tikket inn. Vi må betale egenandeler frem til oppnådd egenandelstak 1 (2460 kroner). I tillegg tar det tid før alle egenandelene våre blir registrert, så det vil gå noen uker (kanskje måneder) der… Fortsett å lese Den verste måneden?
aspergerinformator.com 