I dag har jeg fått et juleminne fra voksne Hanne-Kari med Asperger syndrom. Detaljer andre glemmer, har vi friskt i minne. Det kan kalles detaljrikdom! En Asperger er aldri fattig, tenker jeg. Vi lever her og nå og i går - for mange år siden. I tillegg bekymrer vi oss for i morgen. Vi lever i… Fortsett å lese Helsort juleglede! En Aspergers juleminne.
Stikkord: jul
Å bli noe eller ikke (les voksen)
Jeg sirkler rundt julepynten. Et tre venter på å komme i hus. Alle gode ting er tre. Jeg skulle vært hjemme i kveld, vasket huset, bakt nummer tre av syv slag. Jeg skulle helt enkelt vært voksen og ansvarsfull. I stedet tenker jeg på den syvende far i huset og forteller eventyr til meg selv.… Fortsett å lese Å bli noe eller ikke (les voksen)
Sosial utvikling
Jeg har en sosial avhengighet som jeg ikke vokser fra. Det er kanskje flaut å innrømme det, men jeg skriver det likevel. Jeg er sann. Det er til pappa og mamma. Jeg trenger dem og deres anerkjennelse. Jeg trenger å vite om jeg er god nok som jeg er, god nok selv om jeg har Asperger… Fortsett å lese Sosial utvikling
Julepresangen og forventninger hos mennesker med Asperger syndrom
I dag innleder jeg innlegget med et juleminne fra MammatilMina. Det illustrerer så godt hvordan vi med Asperger syndrom har forventninger, og hvordan verden kan rase sammen om det ikke blir som vi tenkte. Da Mina var tre år og akkurat hadde begynt å skjønne det med gaver, sirklet hun rundt juletreet på julemorgen hjemme… Fortsett å lese Julepresangen og forventninger hos mennesker med Asperger syndrom
Do you really like me?
(Innlegget inneholder sterke ordbilder. Les varsomt.) Sosiale medier er overalt. Det er bare å skru på mobilen, brettet eller datamaskinen. Sosiale medier sier at du liker meg. Liker du meg i virkeligheten også? Har jeg vært snill pike i år? Jeg er nissen selv. Du kan finne meg langt uti skogen. Jeg kan ta bilde… Fortsett å lese Do you really like me?
En julemiddag
I dag innleder jeg med et smakfullt juleminne fra"Kaka". Da Besta bodde "hjemme" (på Ådalsbruk, generasjonsbolig, med oss) hadde hun bestandig juleselskap 1.dag jul! Da lagde hun deilig kalvestek, fløtesaus, makaronistuing, mandelpoteter og grønnsaker! Men da jeg var lita jente, var jeg så glad i spaghetti! Så Besta kokte bestandig en stor porsjon med spaghetti til… Fortsett å lese En julemiddag
Til meg? Et juleminne, mat og mimikk
Det er andre desember. Jeg åpner en pakke. I pakkeposen ligger klær til dukkene mine. I legoluka sitter skøyter: Så åpner jeg mailboksen. Fra Silje kommer dette juleminnet: Jeg var vel rundt fire-fem år, og familien satt og spiste middag på julaften. Mens jeg satt og pirket vekk delene av kjøttstykket jeg ikke likte, banket… Fortsett å lese Til meg? Et juleminne, mat og mimikk
Så åpner vi en luke i dag
Det kommer et blogginnlegg klokken 15 som vanlig, men jeg vil dele et juleminne mens jeg åpner kalenderne mine. Jeg har pakkekalender laget av mamma med klær til dukkene jeg samler på. Les: Spesialinteresse. Jeg elsker å fotografere dukkene mine! Kalender nummer to er med lego. Jeg vil la meg være barn i desember. Jeg… Fortsett å lese Så åpner vi en luke i dag
Glade jul, hellige julepresang – en konkurranse
Jeg hører julemusikk, forbereder advent mentalt. Jeg farger hodet (innholdet) mitt lilla. Det er ventefargen. Selv kjenner jeg meg blå. Jeg er iskald og blå er en kald farge. Feeling blue kjenner mange med Asperger så godt til. Depresjon er en vanlig tilleggsvanske når man lever i et samfunn man ikke forstår eller finner plassen… Fortsett å lese Glade jul, hellige julepresang – en konkurranse
Vi som ser i mørket
Jeg tenker av og til på tilleggsvanskene jeg har sammen med Asperger syndrom. Når jeg lever med dem, må jeg klare noe ikke alle andre klarer. Det er å se i mørket, gjennom depresjon, sult, ufrivillig matinntak og konstant angst. Jeg vil være en stjerne! Stjerner kan dessverre ikke skinne uten mørket, så unnskyld at jeg er til.… Fortsett å lese Vi som ser i mørket
