Det er fredag, men ikke Black Friday. Og ikke elleville tilbud, som kanskje lyser rundt i butikkene. Men, det er elleville tanker og følelser, dessverre ikke bare lyse. Men også svarte. Og de blir litt ekstra svarte når mitt firkanta hodet (les: et hode som ikke er så fleksibelt i tanker og adferd, alltid) ikke… Fortsett å lese In a (dark) square
Kategori: tilleggsvansker
Bygge meg opp ned
Jeg kunne gitt tapt. Jeg kunne dermed tapt. Hele livet. Gått tapt. I stedet er jeg her. Kanskje gjør jeg store ting små, som kjærligheten (jeg ikke alltid er en del av) kroppen min, døden mange går og er redde for og gjør alt for å unngå. Dette kan være dumt, selvfølgelig, og gjøre meg… Fortsett å lese Bygge meg opp ned
Hundedager som varer
Jeg er omtrent alltid et snev av positiv. Jeg bruker humor. Jeg holder meg glad, også i det mørkeste mørket. Og kanskje er det heller ikke mulig at alt blir bra, sånn som ordtaket var da barna tegnet regnbuer under korona og kanskje derfor er det fint å være positiv og ha humor i det… Fortsett å lese Hundedager som varer
Å spise – det som ikke er mat
Gjennom et liv jeg ikke alltid mestrer helt, har jeg gått igjennom mye. Her om dagen, fikk jeg et minne i hodet, da jeg var på jobben og så denne søppelkassen til restavfall (som står der alltid) med teksten Ikke mat skrevet på lokket sitt. I erindringen: Jeg var på lukket psykiatrisk avdeling og det… Fortsett å lese Å spise – det som ikke er mat
De små ting store
Jeg har et blikk for detaljer. Det er ganske typisk for mennesker med autisme å ha et detaljfokus. Det kan være en god egenskap og det kan også være litt utfordrende. Det som er problemet, er at jeg ser ikke skogen for bare trær. Bare at det gjelder i et mye større omfang enn det… Fortsett å lese De små ting store
Not so fun-fact
15 år gammel ble jeg ikke påkjørt av en bil på skoleveien. En travel forelder kjørte ungdommen sin til skolen jeg gikk på. Han ble irritert på oss som gikk fra bussholdeplassen og fylte den lille bilveien inn mot skolen. Han kjørte ikke over foten min. Det var ei anna jente som fikk sympati, med… Fortsett å lese Not so fun-fact
Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Mange mennesker, går på kafé av og til. Jeg har liksom ikke noe der å gjøre, sitter som en litt malplassert person med kanskje en Pepsi Max mens andre har kanskje kake, kaffe, en lunsjrett. De får da unna et måltid i de hyggelige omgivelsene, mens jeg vil føle jeg nesten bare kaster bort tiden… Fortsett å lese Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
I leselys
Jeg ser ikke optimalt. Men jeg bruker ikke briller lenger. Jeg bruker ikke briller engang når jeg leser. Ikke lesebriller, ikke all round briller. Jeg liker ikke å se meg selv gjennom brillene, da blir jeg så synlig for meg selv. Da blir det så synlig for meg at jeg er større enn jeg er… Fortsett å lese I leselys
Gjemsel
Noen med autisme kalles einstøinger. De kan liksom søke seg litt for seg selv. Men noen av de jeg vet om, for eksempel en som er veldig mye for seg selv, er også mer sosialt søkende enn såkalt "vanlige"andre jeg kjenner. Han skriver til så mange fremmede på Facebook, veldig private tilnærminger. Han snakker med… Fortsett å lese Gjemsel
Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
I dag er det tirsdag. Jeg har vært syk en stund, men jeg krevde å få prøve å jobbe igjen. Fredag var jeg på jobben min, og selv om jeg ikke kan gjøre alt som før, tenker jeg at det er veldig godt å få føle at jeg gjør noe som er viktig for meg… Fortsett å lese Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
aspergerinformator.com 