Det var en tid. En tid der alt var skikkelig vanskelig. Da fortalte mamma meg om den blå hesten. Det handler litt om å tro på det umulige. Og vet du, det kan faktisk bli mulig. En del av det som føltes umulig. For eksempel, fra å knuse alt rundt meg, klarer jeg nå både… Fortsett å lese Den blå hesten
Kategori: tilleggsvansker
Fruktbart
Jeg spør meg selv. Hva er dette godt for? Å stå opp om morgen. Å skrive. Å lese. Å skrive om det andre skriver. Å puste. Å skrive mer. Å handle i butikken. Å gi julegaver, vil noen egentlig bli glade? Skrive et kort, forklare hva jeg tenkte, med det jeg gjorde, sa, gav. Og… Fortsett å lese Fruktbart
Svarte får (hvordan jeg får sove)
Jeg har en del tankekjør. Jeg føler meg ikke alltid som en god person, og tankekjøret kan være med på å fortelle meg det jeg ikke får til, eller der jeg føler jeg er for stor belasting for samfunnet, at jeg ikke fortjener å leve osv. Hvordan får man sove da? Jeg liker å tenke… Fortsett å lese Svarte får (hvordan jeg får sove)
For frisk til å være syk (drømmespinn)
Jeg er syk for tidenkan jeg virkelig ikke jobbe og sånn, jeg vrir meg ved hodeputa i stolen, med henda på tastaturet Noe i meg er også frisktjeg puster ut: som at jeg leker med ordene. Kaster de rundt. Lager dikt. Dikter. Dikterer deg, får deg til å skrive ned en plan kanskje, eller en… Fortsett å lese For frisk til å være syk (drømmespinn)
Jul i glasshus
Det er desember. Det er advent. Det er ventetid. Jeg gleder meg. Det finnes lyspunkt under svart himmel. Jeg har lært, man skal ikke kaste stein i glasshus. Jeg fyller det i stedet med jul. De gode minnene legger seg mykt rundt, beskytter det skjøre. Som også finnes i meg. Innlegget fortsetter under bildet. Det… Fortsett å lese Jul i glasshus
Reiser jeg… meg?
I morgen er det fredag. Jeg skal reise. Ikke til julestjernen. Men jeg tror jeg leter etter noe like strålende. Et like sterkt lyspunkt. Signal. Om at jeg hører til. Om at jeg har noe å komme med. Noe å si. Rettelse: Skrive. Det er siste samling i forfattarskulen. Skal jeg skrive Oslo-byen. Skal jeg… Fortsett å lese Reiser jeg… meg?
Kjærlige kjøkken
Vi har mange sitat, vi omgir oss med, i hverdagen vår. Vi baker dem inn, i daglig rutine. Uten mat og drikke, duger helten ikke, for eksempel. Eller veien til mannens hjerte går gjennom magen. På julemarked i helga (Folkets hus i Ski, lørdag 19. november), så jeg dette gryteunderlaget. Da så jeg får meg… Fortsett å lese Kjærlige kjøkken
Jeg spilte Hjalmar. Jeg VAR Hedvig.
Ibsen skrev om livsløgner, om utroskap, om vildanden og Hedvig. I stykket spilte jeg Hjalmar i en liten film på skolen som vi laget i prosjektoppgave til norskpensumet. Jeg stod der med herreparykk og en for stor dress, bukse med jakke til, manglet brede skuldre inni. Jeg kunne replikkene, men hadde ikke tid til å… Fortsett å lese Jeg spilte Hjalmar. Jeg VAR Hedvig.
Rent bord, julebord
Velkommen om bord! I kveld er det julebord. Jeg skal få stol. Med bordkort ved, tenker jeg, som i fjor. Det er en fin juletradisjon ved jobben min, med julebord. Alle gleder seg sånn veldig liksom, det blir et fellesskap rundt selskap. Vi er sammen, vi feirer hverandre. Alle mann i arbeid koser seg litt… Fortsett å lese Rent bord, julebord
Kjære arbeidsmaur drepte jeg deg
Jeg har vært så flittig, på jobben. Jeg har mestret og liksom følt at jeg har funksjon, for meg selv og for andre. Men så fikk jeg en skade som forplantet seg. Og jeg visnet litt, her jeg sitter, sykemeldt. Jeg har vært sykemeldt en tid. I dag skal jeg til legen på siste sykemelcingsdagen.… Fortsett å lese Kjære arbeidsmaur drepte jeg deg
aspergerinformator.com 