Noen mennesker, er så flinke at de ikke blir sett. Og får noen øye på dem, er det uten et snev av bekymring i blikket, mellom øynene. Jeg snakker om de skoleflinke, gjennomsnittlig men gode ungdommene. De som surfer gjennom skolesystemet som pliktoppfyllende, faglig sterke og tilbaketrukne/sjenerte. Da jeg var en sånn ungdom, var det… Fortsett å lese Jeg var så opptatt av å dø, at jeg ble skoleflink for å gjemme meg i mengden
Kategori: tilleggsvansker
Å gå til behandling
Jeg har psykiatere på DPS (distriktpsykiatrisk senter, poliklinikk). Jeg er der hver uke. Jeg skriver om hvordan jeg har det, episoder som har oppstått og tanker jeg har i hodet mitt og leverer. Det er noen ganger ganske kaotisk. Men psykiateren sa det var gull. Med gull, mener man (tror jeg) at det er viktig… Fortsett å lese Å gå til behandling
Etterslukking i spesialisthelsetjenesten
Mange opplever i samfunnet vårt, at de ikke får forebyggende helsetjenester men kun får brannslukking. Da dette temaet kom opp i en mailkonversasjon, kom jeg til å tenke på et viktig fenomen: I tillegg til å ikke være føre var, er den ei heller etter snar. Det er nemlig bare selve brannen som slukkes ganske… Fortsett å lese Etterslukking i spesialisthelsetjenesten
Mestringsstrategi med tallmagi
Miljøarbeideren på akuttpsykiatrisk så på meg og spurte: "Ble det vanskelig nå?" Rett etter fulgte spørsmålet: Har du en mestringsstrategi? Jeg skvatt til - så hun virkelig på meg at noe var annerledes enn da samtalen begynte? Jeg satt da hun spurte og telte de faste tallverdiene mine for å holde kaoset og tankene mine… Fortsett å lese Mestringsstrategi med tallmagi
Fra veksthus til døde blomster
Noen ganger går ikke livet helt etter boka. Det blir ikke slik du hadde sett det for deg. Blomstene i vinduskarmen har sett bedre dager. Nå ser de ingen dager. Jeg ser heller plutselig ingen dager, sånn av og til, i ny og ne. Det er når jeg er depressiv og destruktiv. Noen personer med… Fortsett å lese Fra veksthus til døde blomster
Man må aldri gi opp seg selv
Jeg har rotet og kavet og holdt på å dø mange ganger. Jeg har overlevd alvorlig selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har funnet meg selv på bunnen og i dårlig forfatning. Jeg har likevel lært, at man må aldri gi opp seg selv. Da dør håpet. Dette innlegget er til de som er i ferd med… Fortsett å lese Man må aldri gi opp seg selv
Jeg er redd for…
...å ikke våkne når jeg vekkes. For å komme for sent til frokosten min. For å komme forsinket til fastlegen. For å komme for sent hjem. For at andre har lagt seg mens jeg enda kaver med løse tanker. For å overveldes av mektige ord, for å ikke være følsom nok. For å mangle empati.… Fortsett å lese Jeg er redd for…
Depresjon?
Noen ganger har jeg det sånn, at jeg bare sover og spiser (det føles sånn) og får ikke med meg det andre sier. Og det er definitivt ikke viktig for meg det de sier. Jeg er død. I morgen. Lå i sengen og ventet på legen. Lå i senga og tenkte. Lå i senga og… Fortsett å lese Depresjon?
1 av 1200 (hos fastlegen)
Jeg har alltid visst at fastlegen jeg har, er populær. Jeg ante også kanskje at listen hans var full. Men jeg visste ikke at den bestod av meg og ellevehundreognittini andre. Via helsenorge.no fant jeg ut slik interessant informasjon, som satte meg selv i et perspektiv. Jeg forstod også brått at jeg åpenbart tar mer… Fortsett å lese 1 av 1200 (hos fastlegen)
Sjokoladeterapi
Noen som strever, enten det er samlivskrise eller man er deprimert, trøstespiser. Det trenger ikke være en spiseforstyrrelse, men hvis det utvikler seg kan det bli et problem. Samtidig vil jeg ikke at det skal føles farlig for folk å kose seg. DET er et problem i samfunnet vårt syns jeg. Det at man skal… Fortsett å lese Sjokoladeterapi
aspergerinformator.com 